Zero Level-support – en introduksjon og veiledning

Zero Level-support, også kalt 0-level-support, er betegnelsen på et supportkonsept som innebærer at man bruker en nettbasert selvbetjeningstjeneste som et skritt før den tradisjonelle førstelinjesupporten (på engelsk First line-support) Zero Level-support frigjør tid og ressurser hos den bemannede supporten og gir rom for raskere supporthåndtering Zero Level-support fører til at riktig type spørsmål havner i riktig supportkanal. Den nettbaserte selvbetjeningen fjerner de enkle og tilbakevendende spørsmålene som med fordel kan løses av brukeren selv. Zero Level-support fungerer like bra for intern support til ansatte i en bedrift som for ekstern support til kunder.

I supportverdenen, og da mener jeg den teoretiske og ofte dokumenterte supportverdenen, beskrives det ofte hvordan supportorganisasjoner arbeider og kan arbeide inngående, men ett problem er at man lenge har betraktet nettet som noe annet og noe som styres av andre avdelinger i en bedrift. Etter min mening er nettet allerede i dag, når det brukes riktig, kanskje det viktigste verktøyet for en supportorganisasjon. Jeg ser daglig bevis på dette hos kunder og andre bedrifter som har kommet langt med sin supportstøtte via nettet.

Er Zero Level-support vårt nye SPOC?

SPOC (Singe Point of Contact) er en servicefunksjon som servicedesken tilbyr brukerne slik at de har en vei inn uansett hva saken gjelder. Deretter kan servicedesken styre saken videre (eskalere) til riktig kanal eller person. Zero Level-support kan med fordel brukes på samme måte, dvs. de som lykkes aller best med nettbasert selvbetjening, er de bedriftene via sin nettbaserte supportportal samler inn de fleste sakene slik at brukeren deretter selv kan velge om han vil finne svaret på spørsmålet i en tekst- eller videoguide. Hvis du ikke finner svaret på saken, kan du gå videre direkte fra den nettbaserte supporten. Tjenester det er vanlig å gi tilgang til via den nettbaserte supporten, er f.eks. saksbehandlingssystemer, telefonnummer til servicedesken, “click to call” og e-postsupport.

Så hva er Zero Level-support?

Zero Level-support innebærer at nettsupporten er det naturlige første kontaktpunktet der du altså ikke møtes av en supportperson, men der du søker hjelp og går videre fra en nettbasert supporttjeneste. Fordelen med Zero Level-support er at du identifiserer enklere og tilbakevendende saker og finner enkle guider som løser disse problemene. Så snart en guide er opprettet og publisert i den nettbaserte supporttjenesten, er den tilgjengelig for et ubegrenset antall brukere. En servicedesk som tilbyr gode tjenester for dette, har god kontroll på hva de vanligste spørsmålene er og kan arbeide proaktivt og tilby brukerne enkle og tydelige nettbaserte instruksjoner innen de aktuelle områdene og tjenestene. Et godt system skal også hjelpe servicedesken med å identifisere nye behov og dører slik at de raskt kan supplere med nødvendig informasjon.

Arbeidsmåten med Zero Level-support

Resultatet lar sjelden vente på seg, og når arbeidsmåten sitter, mener mange at den nettbaserte supportkanalen er en av de viktigste ressursene man har fordi den alltid er tilgjengelig og hele tiden forbedres da den suppleres med mer og mer kunnskap hver dag. En annen fordel med Zero Level-supportkonseptet og nettbasert support er at servicedesken selv får en viktig kilde til kunnskap og hjelp. Det er aldri blitt stilt strengere krav til en servicedesk. En supportmedarbeider skal beherske flere programmer og IT-tjenester enn noensinne, og med en lett tilgjengelig nettbasert supporttjeneste trenger ikke servicedesken kunne alt utenat da det holder å vite hvor man finner informasjonen.

Mange saksbehandlingssystemer har innebygde kunnskapsdatabaser som er tenkt å fungere som en støtte for servicedesken. Problemet er ofte at det fungerer bedre i teori enn praksis, og det er sjelden man har tid til å skrive guider samtidig som man sitter i en servicedesk der brukerne står i kø for å komme til. Det hender til og med at man ikke engang rekker å registrere sakene i saksbehandlingssystemet. Innhold i kunnskapsdatabasen i et saksbehandlingssystem kan noen ganger fungere som grunnlagsmateriale i en nettbasert selvbetjeningstjeneste.

Med denne kunnskapen er det altså to viktige ting å tenke på for å lykkes, og det ene er å ikke begynne med en tom database. Det er altfor mange tilbakevendende spørsmål som er helt like eller svært like, uansett hvilken bedrift eller organisasjon man jobber i. Det andre er at man trenger en spesiell skrivekompetanse for å kunne utarbeide brukervennlige og enkle guider til brukerne i en bedrift. Det er f.eks. naivt å tro at alle som sitter i en servicedesk har kompetansen som trengs for å skrive gode supportinstruksjoner. Mange ganger er det f.eks. en fordel å ikke ha en altfor teknisk bakgrunn og heller ikke være “ekspert” da det kan innebære at man uten å tenke over det tar ting for gitt. Da kan man utelate åpenbare forklaringer som ikke er åpenbare for “ikke-eksperter”. Et annet tips er å alltid ha en enkel “style guide” som gir overordnede retningslinjer og regler for hvordan man utarbeider guider, hvilke deler de skal inneholde og hvordan de skal se ut.

Jeg anbefaler at noen i servicedesken får rollen som Content Manager med ansvar for å sikre at innholdet i en Zero Level-support alltid er oppdatert og riktig. Det er også bra å få inn en rutine som innebærer at nye guider, i alle fall de som forventes å svare på flest spørsmål, utarbeides før det rulles ut nye tjenester i en organisasjon og behovet blir som størst. Rutinen kan fungere slik at f.eks. en systemeier leverer et ubearbeidet grunnlagsmateriale, som han eller hun selv har utarbeidet eller som kommer direkte fra en ekstern leverandør, og distribuerer det til Content Manager, som har ansvaret for at egnede guider utarbeides og er tilgjengelige når IT-tjenesten eller programmet rulles ut til sluttbukere eller kunder.

Fem raske tips til deg som vurderer å innføre Zero Level-support:

  1. Velg en egnet nettbasert selvbetjeningstjeneste. Sørg for at det finnes et tilstrekkelig bredt og dypt grunnlagsmateriale i form av ferdige guider slik at dere ikke trenger å begynne fra null.
  2. Utnevn en eller flere personer (Content Manager) som har ansvaret for og arbeider med innholdet i nettkanalen.
  3. Sett opp realistiske mål for hvor mange saker dere skal håndtere via Zero Level-support, og sett en verdi på dette.
  4. Sett opp en rutine for hvordan dere skal få input fra resten av bedriften både for å forankre Zero Level-support-konseptet og for å få hjelp i forbindelse med at det rulles ut nye IT-tjenester i virksomheten. Utnytt at det som regel er den systemansvarlige for at den nødvendige kunnskapen og supporten finnes for deres systemer. Det er ofte god samarbeidsvilje fra systemeiernes side.
  5. Forsøk ikke å svare på alle sakene i Zero Level-support, men tenk 80-20 eller til og med 90-10, dvs. at 90 % av sakene kan håndteres av 10 % av alle mulige saker som kommer inn. De uvanlige sakene håndteres bedre i andre kanaler. Det viktigste er å sikre at innholdet i en nettbasert selvbetjening inneholder aktuelt materiale som blir etterspurt for øyeblikket.

Finnes det en ROI?

Det korte svaret er JA. Ifølge en svensk undersøkelse koster det i gjennomsnitt 25 NOK å løse en selvbetjeningssak, mens det koster i gjennomsnitt 169 NOK å ta saken til en bemannet support. Så en enkel beregning tilsier at dere sparer 144 NOK (eller frigjør ressurser som tilsvarer 144 NOK) for hver sak dere løser i en Zero Level-support.

Her kan du enkelt regne ut deres egen forventede besparelse per år basert på hvor mange brukere dere er.

Et fullt realistisk målbilde for en Zero Level-support er å løse like mange saker i nettkanalen som man ellers løser i den bemannede servicedesken. Så om man har 30 000 saker i året, kan man normalt ved å innføre Zero Level-support og nettbasert selvbetjening oppnå ytterligere 30 000 løste saker i sin ubemannede ”zero level”, noe som altså gir 60 000 løste saker.

Takk for at du leste artikkelen. Vi ser frem til å motta dine erfaringer, spørsmål og kommentarer.


Med Google Correlate får du utrolig god kontroll på søk og trender

Hvem er Google Correlate for?

Google Correlate er et nytt (beta tilgjengelig i mai 2011) verktøy fra Google som fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått til nå. Google Correlate er en fantastisk tjeneste for alle oss som arbeider med markedsføring, SEO, analyser, trender og konkurrentovervåkning. Så, ja, det er virkelig et nyttig verktøy for alle forretningsutviklere og markedsavdelinger.

Hva er Google Correlate?

Google Correlate er en videreutvikling av Google Trends, o det Correlate gjør, er at den via et tydelig linjediagram viser forholdet mellom ulike søketermer over tid. Du kan både bruke det for å se langsiktige sammenhenger og trender, men også for å se sesongforhold mellom ulike søkeord. Google Correlate kan virke litt tregt og begrenset til å begynne med, men når du har finner en relevant korrelasjon (sammenligning), blir resultatet ofte svært interessant og tydelig. Jeg antar at enkelheten bidrar til at det går raskt å komme i gang. Det skal også sies at hvis du har behov for å sammenligne f.eks. en egen søketrend (eller en annen trend), så kan du f.eks. via Excel sammenligne den med en større søketrend med Google Correlate. Jeg har ikke testet dette, men du bør f.eks. enkelt kunne legge inn en trend over trafikken på hjemmesiden og deretter sammenligne denne med søketrenden for det spesifikke produktet eller tjenesten.

Praktisk eksempel på Google Correlate – Self Service

I mitt tilfelle der jeg jobber i supportbransjen med selvbetjening (self service), viser Google Correlate til å begynne med hvilke andre søketermer og søkeord som brukes mest i forbindelse med søk etter “self service”. En rask konklusjon etter å ha sett på vanlige relaterte søk, er at det er mange spørsmål rundt hvordan man organiserer self service-tjenester og at man ofte snakker om såkalt “employee self service”. Det vil si self service f.eks. for de ansatte i en bedrift. (Les vår populære artikkel “Sju trinn for å lykkes med nettbasert selvbetjening”)

Jeg tok informasjonen vi fikk ovenfor om at “employee self service” vanligvis er relatert til “self service” og gjorde en grafisk sammenligning av hvordan søkeutviklingen har sett ut. Her får jeg grafisk se forholdet mellom self service og employee self service og søketrenden i løpet av kalenderåret for disse søkene. Det er svært enkelt å zoome inn på en kortere tidsperiode. Som standard vises søkeresultatene siden 2003. Fordi det var svært få søk på self service og employee self service mellom 2003–2007, valgte jeg å zoome inn fra 2007 og utover. Resultatet ser du nedenfor.

Diagrammet viser at både self service og employee self service er populære søketermer som det søkes på mer enn “normalt” (som er 0-verdien på X-aksen), og det viser at det er en sterkt stigende trend siden januar 2007 for disse søkene. Vi ser også at korrelasjonen mellom de to søketermene er svært høy, dvs. at de som søker spesifikt på self service, også søker på employee self service. Noe som var litt overraskende og samtidig svært tydelig med diagrammet, var at søkene øker kraftig rundt årsskifte hvert år. En rask antagelse er at organisasjonene ser over hele virksomheten ved starten på det nye året og begynner å planlegge dette på senhøsten. Korrelasjonen mellom employee self service og self service er ikke like sterk ved halvårsskiftene da begge søketermene også har en kraftig økning sammenlignet med resten av året. Dette kan skyldes at brukere og ansatte har dårligere tilgang til supportavdelingen, som har dårligere bemanning enn normalt i denne perioden og/eller at det er personer som har ferie som leter etter løsninger og søker etter self service da de ikke har tilgang til andre supportkanaler.

En begrensning du raskt støter på, er at du bare kan skrive inn EN søketerm i Google Correlate og deretter sammenligne den med de oppførte forslagene Correlate-websiden. Det finnes imidlertid en workaround som lar deg sammenligne søketermene du ønsker. En forutsetning er imidlertid at det finnes et tilstrekkelig søkegrunnlag. Kopier url-adressen nedenfor i nettleseren, og bytt ut iphone og samsung galaxy med termene du vil sammenligne.

http://www.google.com/trends/correlate/search?e=iphone&e=samsung galaxy&t=monthly#

En annen morsom funksjon er Search by drawing. Funksjonen lar deg tegne opp en søkekurve og søker deretter opp matchende søketermer som passer til kurven du har tegnet. Kul funksjon, men litt vanskelig å finne bruksområder for?!

Oppsummering Google Correlate

Mitt inntrykk av Google Correlate er svært positivt, selv om jeg har hatt tid til å sette meg inn i alt. Det er helt klart et enkelt og godt verktøy for alle som trenger underlag og fakta f.eks. til forretningsplanleggingen. Et stort pluss at det er lett å forstå og bruke. Jeg tror imidlertid at jeg nok vil begynne å savne en del muligheter etter hvert, men Google pleier å være raske med videreutvikle gode verktøy, så det tar kanskje ikke så lang tid før Correlate kommer med flere funksjoner og muligheter.

Den aller største begrensningen i dag er imidlertid ikke funksjonaliteten, men at Correlate bare viser underlag fra søk i USA. Dette vil sikkert bli utvidet til resten av verden innen kort tid. Da blir det en ytterligere dimensjon da du kan få rede på vanlige begreper knyttet til din bransje per marked.

Hvis du har fem minutter til overs, anbefaler jeg sterkt at du klikker på koblingen nedenfor og begynner å sammenligne søkebegrepene dine i Google Correlate. Jeg tror at du ikke vil bli skuffet.

Her er adressen http://www.google.com/trends/correlate/

Fortell oss gjerne om dine erfaringer med Google Correlate nedenfor. Takk!

Flere gode artikler om Google Correlate:

http://www.sokmotorkonsult.se/seo/ta-pulsen-pa-varlden-med-google-correlate (På svensk)
http://www.seoptimise.com/blog/2011/05/how-to-use-google-correlate-for-keyword-research.html
http://searchengineland.com/google-correlate-more-search-data-to-mine-78560
http://www.fastcompany.com/1755287/google-correlate-tool-gives-marketers-powerful-new-data-mining-tools


Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.